Velg ditt første stoff

Jeg blir fortsatt litt begeistret når jeg åpner en gammel symønster -konvolutt.

Der er illustrasjonen, silkepapirdelene og det lille instruksjonsheftet. Jeg lurer alltid på hvem som brukte alt dette for mange år siden. Lagde de kjolen? Brukte de den til en spesiell anledning? Eller ble den en hverdagsfavoritt? Man vet aldri – kanskje blir du den neste som lager den.

Før du finner frem saksen, er det imidlertid én ting det er verdt å tenke på først: stoffet.

Jeg kan fortsatt huske at jeg valgte mitt første stoff, selv om det nå er ganske mange år siden. Jeg var i North Ormesby sammen med moren min, og hun visste mye mer om stoff enn jeg gjorde. Jeg var ganske fornøyd med å la henne bestemme.

Som de fleste nybegynnere gikk jeg rett etter de pene tingene. Fargene, mønstrene, de små blomstene – alt som fanget blikket mitt.

Moren min hadde en annen tilnærming.

Hun tok opp stoffet, krøllet det sammen i hånden og sa:

«Den krøller!»

Og vanligvis var det slutten på det stoffet.

Jeg tror ikke jeg fulgte så nøye med den gangen, men jeg lærte likevel av henne.

Du kan ikke alltid se hvordan et stoff er, bare ved å se på det på rullen. Ta det opp og kjenn på det. Noen stoffer er herlige og medgjørlige. Andre sklir rundt, strekker seg når du ikke vil det, frynser i kantene eller nekter å ligge stille mens du klipper.

Tenk litt på hvordan stoffet kommer til å oppføre seg når du begynner å sy.

Til ditt første prosjekt ville jeg holdt det ganske enkelt og valgt noe stabilt og lett å håndtere.

Begynn med noe enkelt

Hvis du er nybegynner innen søm, bør du se etter et stoff som ikke gjør jobben vanskeligere enn nødvendig.

Du vil ha noe som ligger på plass når du fester det med knappenåler, ikke forskyver seg for mye mens du klipper, og kan presses uten kamp.

Det er god tid til å prøve de vanskeligere stoffene senere. De vil fortsatt være der når du er klar for dem.

Bomullspoplin

Bomullspoplin er et av favorittvalgene mine for nybegynnere.

Det har litt hold, så det er lett å klippe og sy. Det tåler pressing godt og oppfører seg vanligvis pent når du prøver å få sømmene til å passe.

Det fungerer spesielt godt til:

• Hverdagskjoler fra 1950-tallet
• Skjortelivkjoler
• Bluser
• Skjørt
• Forklær

Det finnes også i så mange farger og mønstre. Et blomster-, rutete eller småmønstret stoff kan få et enkelt vintagemønster til å se virkelig spesielt ut.

Bomullspoplin

Bomullspoplin er et godt valg til klær for varmere vær.

Det er mykt og glatt og passer godt til bluser, rynkede skjørt og sommerkjoler.

Det er lettere enn poplin, så det kan bevege seg litt mer når du klipper. Noen ekstra knappenåler og litt tålmodighet ordner som regel det.

Lin og linblandinger

Jeg har alltid likt det avslappede utseendet til lin.

Det har blitt brukt til klær i generasjoner og blir ofte mykere ved bruk. Det krøller seg riktignok, selvfølgelig – moren min ville ha lagt merke til det med en gang – men det er en del av sjarmen.

Hvis du er nybegynner innen søm, kan en linblanding være enklere å håndtere enn ren lin.

Det kan fungere godt til løse kjoler i 1930-tallsstil, bluser, bukser og sommerjakker.

Chambray

Hvis du liker utseendet til denim, men ikke vil håndtere et tungt stoff, er chambray verdt å vurdere.

Det er forholdsvis enkelt å sy og har et uformelt utseende som passer til hverdagsklær.

Prøv det til enkle kjoler, skjorter, skjørt og barneklær.

Særlig blå chambray har den fine, gammeldagse følelsen av arbeidstøy.

Hva med ull?

Ull forekommer i mange vintage-mønstre, særlig fra 1940- og 1950-tallet.

Lett ull, ullkrepp og ullblandinger kan bli vakre skjørt, jakker og drakter, men jeg ville nok ventet med dem til du har fått litt mer selvtillit.

Det er mer å tenke på når du klipper og presser ull, og noen stoffer må håndteres forsiktig så du ikke etterlater blanke merker.

Men ikke la deg skremme. Når du føler deg klar, er ull absolutt verdt å prøve.

Noen stoffer bør spares til senere

Det finnes noen stoffer jeg med glede ville beundret på avstand når jeg skulle begynne på mitt første prosjekt.

Silkesateng kan være glatt, chiffon kan sveve av gårde, fløyel må håndteres forsiktig, og lett rayon kan være deilig å ha på, men vanskelig å klippe.

Stoffer med stretch er noe helt annet. De oppfører seg annerledes enn vevde stoffer og trenger ofte en litt annen fremgangsmåte.

Jeg sier ikke at du aldri bør bruke dem. Jeg ville bare ventet til du har fått noen flere prosjekter bak deg.

Det første vintageplagget ditt bør være noe du faktisk kommer til å like å sy, ikke noe som får deg til å lure på hvorfor du begynte å sy i utgangspunktet.

Ta en titt på mønsteret

Mønsteret vil vanligvis gi deg noen hint.

Vintage-mønsterkonvolutter foreslår ofte egnede stoffer, så det er verdt å sjekke hva de anbefaler.

En kjole med vidt skjørt fra 1950-tallet vil for eksempel ofte se best ut i noe med litt fylde.

En skråskåret kjole fra 1930-tallet er annerledes. Den trenger stoff med nok bevegelse og fall til å henge ordentlig.

En skreddersydd jakke fra 1940-tallet vil vanligvis trenge noe med litt mer struktur.

Du trenger likevel ikke å følge forslagene nøyaktig. Det er en del av moroa med å sy. Du kan prøve noe annerledes og se hvordan det blir.

Ikke glem hvordan stoffet føles

Én ting jeg lærte av moren min, var å håndtere stoffet ordentlig.

Ikke bare se på det.

Ta det opp. Krøll det sammen. La det gli gjennom hendene dine. Hold det mot deg selv og se hvordan det faller.

Føles det stivt? Faller det pent? Krøller det? Gir det etter?

Prøv å se det for deg som det ferdige plagget, i stedet for bare som et pent tøystykke på en rull.

Det er morsomt hva man husker.

Det første prosjektet ditt trenger ikke å være perfekt

Det viktigste er å ikke forvente at ditt første vintageplagg skal bli perfekt.

Det vil sannsynligvis være noe du ville gjort annerledes neste gang. Du kan komme til å sy en søm to ganger, klippe noe feil vei eller bruke altfor lang tid på å finne ut hvilken mønsterdel som er hvilken.

Slik lærer du.

Etter en stund begynner du ganske enkelt å få en følelse for hvilke stoffer som kommer til å gi deg problemer.

Det er noe av det jeg liker med å sy.

Moren min lærte meg noen av disse leksjonene uten noen gang å sette seg ned og forklare dem. Noen ganger var en sammenkrøllet stoffbit og ordene «Den krøller!» nok.

Alle disse årene senere tenker jeg fortsatt på det når jeg velger stoff.

Så velg noe du liker, kjenn godt på det og tenk over hvordan det vil oppføre seg når du begynner å sy.

Og hvis mamma hadde vært her, ville hun sannsynligvis fortsatt ha sagt:

«Den krøller!»

God søm!