Nybegynnerguide til valg av stoff

Jeg blir fortsatt litt begeistret når jeg åpner en gammel konvolutt med symønster .

Der er illustrasjonen, mønsterdelene og det lille instruksjonsheftet. Jeg lurer alltid på hvem som brukte alt dette for så mange år siden. Sydde de kjolen? Brukte de den ved en spesiell anledning? Eller ble den en hverdagsfavoritt? Man vet aldri - kanskje blir du den neste som syr den.

Men før du finner fram saksen, er det én ting det er verdt å tenke på først: stoffet.

Jeg kan fortsatt huske at jeg valgte mitt første stoff, selv om det er mange år siden nå. Jeg var i North Ormesby sammen med moren min, og hun kunne mye mer om stoffer enn jeg gjorde. Jeg lot henne gjerne bestemme.

Som de fleste nybegynnere gikk jeg rett etter de pene stoffene. Fargene, mønstrene, de små blomstene - alt som fanget blikket mitt.

Moren min gikk fram på en annen måte.

Hun tok opp stoffet, krøllet det sammen i hånden og sa:

«Det krøller!»

Og da var det som regel slutt på det stoffet.

Jeg tror ikke jeg fulgte så nøye med den gangen, men jeg lærte av henne likevel.

Du kan ikke alltid se hvordan et stoff er bare ved å se på det på rullen. Ta på det og kjenn etter. Noen stoffer er fine og enkle å håndtere. Andre sklir rundt, strekker seg når du ikke vil at de skal gjøre det, frynser seg i kantene eller nekter å ligge i ro mens du klipper.

Tenk over hvordan stoffet vil oppføre seg når du begynner å sy.

Til ditt første prosjekt ville jeg holdt det ganske enkelt og valgt noe stabilt som er lett å håndtere.

Begynn med noe enkelt

Hvis du er nybegynner innen søm, bør du se etter et stoff som ikke gjør jobben vanskeligere enn nødvendig.

Du vil ha noe som ligger i ro når du fester det med knappenåler, ikke forskyver seg for mye mens du klipper, og er lett å presse.

Det er god tid til å prøve de vanskeligere stoffene senere. De vil fortsatt være der når du er klar for dem.

Bomullspoplin

Bomullspoplin er et av favorittstoffene mine for nybegynnere.

Den har litt fylde, så den er enkel å klippe og sy. Den er lett å presse, og oppfører seg som regel fint når du prøver å få sømmene til å passe sammen.

Den fungerer spesielt godt til:

Sommerkjoler fra 1950-tallet

Skjortekjoler

Bluser

Skjørt

Forklær

Det finnes også i så mange farger og mønstre. Et blomster-, rutete eller småmønstret stoff kan gjøre et enkelt vintagemønster helt spesielt.

Bomullsvoal

Bomullsvoal er et godt valg til klær for varmere vær.

Det er mykt og glatt og passer godt til bluser, rynkede skjørt og sommerkjoler.

Det er lettere enn poplin, så det kan bevege seg litt mer når du klipper. Noen ekstra knappenåler og litt tålmodighet pleier å løse det.

Lin og linblandinger

Jeg har alltid likt det avslappede utseendet til lin.

Det har vært brukt til klær i generasjoner og blir ofte mykere med bruk. Det krøller seg riktignok - moren min ville ha lagt merke til det med en gang - men det er en del av sjarmen.

Hvis du er nybegynner innen søm, kan en linblanding være enklere å håndtere enn rent lin.

Det kan fungere godt til løstsittende kjoler i 1930-tallsstil, bluser, bukser og sommerjakker.

Chambray

Hvis du liker utseendet til denim, men ikke vil styre med tungt stoff, er chambray verdt å vurdere.

Det er ganske enkelt å sy i og har et avslappet utseende som passer til hverdagsklær.

Prøv det til enkle kjoler, skjorter, skjørt og barneklær.

Blå chambray har særlig den fine, gammeldagse arbeidsklærfølelsen.

Hva med ull?

Ull finnes i mange vintage-mønstre, særlig fra 1940- og 1950-tallet.

Lett ull, ullkrepp og ullblandinger kan bli til nydelige skjørt, jakker og dresser, men jeg ville nok ventet med dem til du har fått litt mer selvtillit.

Det er mer å tenke på når du klipper og presser ull, og noen stoffer må behandles forsiktig så du ikke lager blanke merker.

Men ikke la deg skremme. Når du føler deg klar, er ull absolutt verdt å prøve.

Noen stoffer er det best å vente med

Det finnes noen stoffer jeg gjerne ville beundret på avstand når jeg skulle begynne på mitt første prosjekt.

Silkesateng kan være glatt, chiffon kan flagre av gårde, fløyel må behandles forsiktig, og lett rayon kan være deilig å ha på, men vanskelig å klippe.

Stoffer med stretch er en annen sak. De oppfører seg annerledes enn vevde stoffer og krever ofte en litt annen fremgangsmåte.

Jeg sier ikke at du aldri bør bruke dem. Jeg ville bare ventet til du har sydd noen flere prosjekter.

Ditt første vintageplagg bør være noe du faktisk kommer til å like å sy, ikke noe som får deg til å lure på hvorfor du begynte å sy i utgangspunktet.

Ta en titt på mønsteret

Mønsteret gir deg som regel noen ledetråder.

På vintage-mønsterkonvolutter foreslås det ofte egnede stoffer, så det er verdt å sjekke hva de anbefaler.

En kjole med vidt skjørt fra 1950-tallet vil for eksempel ofte se best ut i et stoff med litt fylde.

En skråskåret kjole fra 1930-tallet er annerledes. Den trenger et stoff med nok bevegelse og fall til å henge ordentlig.

En skreddersydd jakke fra 1940-tallet trenger som regel et stoff med litt mer hold.

Du trenger likevel ikke å følge forslagene nøyaktig. Det er en del av moroa med å sy. Du kan prøve noe annet og se hvordan det blir.

Ikke glem hvordan stoffet føles

En ting jeg lærte av moren min, var å kjenne ordentlig på stoffet.

Ikke bare se på det.

Ta det opp. Krøll det sammen. La det gli gjennom hendene dine. Hold det mot deg selv og se hvordan det faller.

Kjennes det stivt? Faller det mykt? Krøller det? Strekker det seg?

Prøv å se for deg plagget ferdig, i stedet for bare et pent stoffstykke på en rull.

Det er rart hva man husker.

Ditt første prosjekt trenger ikke å være perfekt

Det viktigste er å ikke forvente at ditt første vintageplagg blir perfekt.

Det er sannsynligvis noe du ville gjort annerledes neste gang. Du kan komme til å sy en søm to ganger, klippe noe feil vei eller bruke altfor lang tid på å finne ut hvilken mønsterdel som er hvilken.

Det er slik du lærer.

Etter en stund begynner du bare å få en følelse for hvilke stoffer som kommer til å skape problemer.

Det er noe av det jeg liker med å sy.

Moren min lærte meg noen av disse leksjonene uten å sette seg ned og forklare dem. Noen ganger var et sammenkrøllet stoffstykke og ordene «Det krøller!» nok.

Alle disse årene senere tenker jeg fortsatt på det når jeg velger stoff.

Så velg noe du liker, kjenn godt på det og tenk over hvordan det vil oppføre seg når du begynner å sy.

Og hvis mamma hadde vært her, ville hun sannsynligvis fortsatt sagt: